[Musikk] Stortingspresident statsminister og kjære alle andre Vi er så glade i nye ord i dette landet at vi hvert år løfter ett av dem opp på seierspallen årets nyord får en hel nasjons oppmerksomhet Vi måler og veier det ordet Kåres i kontorene til det norske språks voktere språk Råde beredskapsvakt sakte TV rosetog askefast de gamle ordene får ikke være med i dette Norgesmesterskapet De må ta til takke med en unummerert og lite glamorøs plass i våre ordlister og oppslagsverk men skulle vi ha kåret århundrets ord og vi alle fikk nominere Vårt eget vet jeg hva som ville vært mitt balanse i en verden av krig kriser og kaos trenger vi balansekunsten stabiliserende Kraft mer enn noen gang balanse balanse mellom stat og enkeltmenneske balanse mellom vekst og vern balanse mellom kort og lang sikt balanse mellom lønnsvekst prisvekst og rente balanse mellom fornuft og følelser ordet kunne vært gravert inn over døren til Norges Bank ingen Kraft eller institusjon i vårt fellesskap har en større betydning for nasjonens balanse enn vår sentralbank Norges Bank har vært samfunnsøkonomien balansekunstner i over 200 år den skapte balanse mellom det svenske overherredømme Og det norske pengeveske den sørget for at det norske bankvesen var i balanse under krisene på 1920-tallet den balanserte dristig da vår gullbeholdning kunne ha havnet i nazistenes hender i 1940 den har balansert og stabilisert oss gjennom oljekrisen valutakryss med om alle etiske dilemma og krevende veivalg i forvaltningen av nasjonens olje formue et viktig bidrag i denne balansekunsten er den årlige årstall i Norges Bank Hermod Skånland sa det kort og presist i sin første årstale i 1986 Norges Bank har en særlig oppgave i å peke på forutsetningene for en varig balanse årstal er en spesielt enet Arena for nettopp det tiden vi lever i oppleves for mange vanskelig flere unge Kjenner på en fremtidsfuldmagt i Norge i slike tider trenger vi alt som kan bidra til balanse Her er et slikt bidrag Ta vel imot sentralbanksjef Ida wollen Bakke [Applaus] [Musikk] God kveld alle sammen talen min i dag Den tar utgangspunkt i en bok som flere av dere kanskje har lest og som har kommet i flere opplag [Applaus] [Musikk] [Applaus] noen av de rikeste landene i verden er små de er også utadvendte slik starter det første kapittelet i Viktor Nordmanns lærebok om en liten åpen økonomi beskrivelsen passer godt om landet vårt åpenhet og handel har vært helt avgjørende for vår velstand Viktor nordmann gikk bort i fjor og med det mistet Norge en toneangivende forsker og en fremragende formidler første opplag av Normanns bok Kom ut i 1983 sitatet Jeg nettopp refererte er fra den utvidede utgaven som kom 10 år senere Det er mer enn 30 år siden men boken bærer sin alder godt innsikten den formidler er minst like relevant i dag rammene for global handel og samarbeid er satt i spill Det er krig i Europa og i flere land som myndighetene behov for å ruste opp slik verden ser ut nå må hensynet til Nasjonal sikkerhet og beredskap vektlegges men gevinstene fra handel med landet er det like fullt særlig for en liten åpen økonomi som vår nordmann peker på at små land ofte har et ensidig ressursgrunnlag siden de gjerne Dekker en liten del av jordskorpen i Norge har vi for eksempel rikelig med energiressurser men har mindre av dyrkbare arealer for matproduksjon og vekstsesongen er kort nordmann påpeker i sin lærebok bok at dersom vi lukket oss inne ville et slikt ressursgrunnlag tilsi at vi satt sultne i altfor varme boliger handel med andre land gjør at vi kan friko det vi konsumerer fra det Vi produserer små land har også små markeder som gjør at en del ting blir dyre å produsere selv internasjonal handel gjør markedene større vi kan selge aluminium og kjøpe fly men som nordmann skriver det å være åpen er ikke uten problemer små land må nesten definisjonsmakt det har vi fått erfare senest med pandemien og den påfølgende oppgangen i prisveksten globalt Vi har fem turbulente år bak oss i pengepolitikken måtte vi navigere i Ukjent terreng da pandemien brøt ut og samfunnet stengte ned steg arbeidsledigheten fra 2 til 10% i løpet av et par uker usikkerheten var uvanlig stor og for å dempe tilbakeslaget satte vi renten til null da forholdene i økonomien igjen var blitt mer normale høsten 2021 begynte vi å heve renten gradvis men etter hvert som aktiviteten tok seg opp internasjonalt tiltok også prisveksten Frakt og råvarepriser steg raskt og Russlands invasjon av Ukraina forsterket oppgangen Etter noen måneder skjøt inflasjonen i været også her hjemme vi forsto at rentenivået var for lavt og måtte stramme raskere til prisveksten viste seg gjentatte ganger å bli høyere enn vi hadde anslått rentene i landene rundt oss økte raskt og kursen på norske kroner svekket seg Vi ville ikke bremse økonomien mer enn nødvendig hensynet til sysselsettingen veide tungt samtidig måtte vi forhindre at prisene fortsatte å stige raskt med fare for at inflasjonen skulle bite seg fast avveiing var krevende Hvor høyt måtte vi sette renten for å motvirke en større krones vekkelse og ytterligere bensin på inflasjonsmålet ville det kreve en høyere rente enn høyt belånt norske husholdninger kunne tåle i desember 2021 indikerte prognosen vår at styringsrenten ville øke gradvis til en rentetoppen 2% fasit 3 år senere var en styringsrente på 4,5% internasjonale erfaringer fra 1970 og 80-tallet ga grunn til å frykte at veien til lav inflasjon gikk via høy arbeidsledighet Det ser det gledelig nok ut til at vi unngår denne gangen prisveksten har avtatt og nærmet seg målet vårt uten at vi har fått en stor oppgang i ledigheten andelen av befolkningen som er i jobb er høyere nå enn i årene før pandemien og slik er det også hos flere av våre viktigste handelspartnere siden jeg sto her i fjor har prisveksten internasjonalt avtatt videre også her hjemme har inflasjonen falt i januar var den samlede konsumprisene 2,3% men at prisveksten nærmer seg målet vårt betyr ikke at Jobben er gjort heller ikke om den i enkelt måneder skulle bli lavere enn 2% vår oppgave er å sørge for at prisveksten over tid holder seg nær 2% lønnsveksten er høy og nye tall viser at den tiltok videre i fjor det vil bidra til å holde prisveksten oppe fremover i mange land er styringsrenten satt ned forventningene til styringsrenten fremover svingte mye i fjor rente forventningene internasjonalt steg gjennom høsten og det ventes nå færre rentekutt fra sentralbankene ute fremover enn de gjorde i fjor sommer de langsiktige rentene internasjonalt er høyere nå enn de var i årene før pandemien vi setter styringsrenten ut fra forholdene i norsk økonomi men som de siste årene har minnet oss om kan vi over tid ikke ha et rentenivå som avviker vesentlig fra rentene hos våre handelspartnere Vi nærmer oss tidspunktet for å lette litt på bremsen men det er fortsatt behov for en innstramming pengepolitikk og vi må være forberedt på at rentene ikke skal ned igjen til nivåene Vi har vært vant til det siste 10 året jobben med å få inflasjonen ned er ikke fullført Jeg vil likevel bruke anledningen i dag til å stoppe litt opp og spørre hva vi kan lære av erfaringene fra de siste fem årene et spørsmål både vi og andre sentralbanker har stilt oss er om vi burde ha forutsett at inflasjonen ville skyte fart etter pandemien sett i ettertid var nok både modellene våre og vurderingene vi gjorde litt for preget av de mange årene med lav inflasjon vi hadde bak oss vi undervurderte hvor sterke inflasjonsstyring og den svært ekspansive økonomiske politikken som ble ført både i Norge og en rekke andre land Samtidig er det viktig også i ettertid å minne om den store usikkerheten som rådet historien har vist at kraftige tilbakeslag i økonomien kan sette varig Spor i arbeidsmarkedet og vi la vekt på faren for at arbeidsledigheten skulle feste seg på et høyt nivå og da vi høsten 2021 begynte å heve renten gradvis var pandemien fortsatt ikke slått tilbake og prognosene våre tok naturlig nok ikke høyde for Russlands invasjon av Ukraina Så hva har vi lært Vi har lært at vi trenger data og modeller som i større grad fanger opp Brå skift i økonomien og at vi må Vie mer plass i analysene våre til internasjonale impulser også fra tilbudssiden og så må vi i pengepolitikken evne å snu oss raskt når utsiktene endrer seg det innebærer å fortsatt være forsiktige med å binde oss til masten ved å gi løfter om styringsrenten fremover eller gjennom andre tiltak som er vanskelige å reversere ekstreme situasjoner kan kreve kraftfulle tiltak men en god tiltaksplan må også beskrive hvordan tiltakene skal avvikles det er en lærdom også for andre deler av den økonomiske politikken prisveksten økte mer enn Vi ventet i kjølvannet av pandemien men den har også kommet raskere ned enn vi så for oss samtidig har arbeidsledigheten steget mindre enn ventet Kostnadene ved å få inflasjonen ned ser altså ut til å bli mindre enn i tidligere perioder med høy inflasjon og Hvorfor er det slik en del av forklaringen er knyttet til de særegne forstyrrelsene som traff oss denne gangen da pandemien kom under kontroll kunne folk vende tilbake til jobb at en del av tjenesteproduksjonen Kom i gang igjen bidro også til å lette presset på vareproduksjon en synkronisert innstrammingen i pengepolitikken globalt trakk i samme retning flaskehalsen i økonomien løste seg gradvis opp slik at prisveksten kunne avta uten store utslag i aktiviteten vi kommer neppe til å treffes av akkurat de samme forstyrrelsene igjen men det vi kan ta med oss er verdien av et godt samspill i den økonomiske politikken Vi har en koordinert lønnsdannelse der partene legger vekt på sysselsettingen Norges Bank har et klart ansvar for å sikre prisstabilitet og i finanspolitikken kan politiske myndigheter legge til grunn et kjent handlingsmønster fra Norges Bank samspill i den økonomiske politikken hindrer at vi får selvforsterkende lønns og prisspesifikasjon 70 og 80-tallet vi tar også med oss verdien av at inflasjonsmålet bidro i seg selv til å motvirke at prisveksten løp løpsk så kunne vi likevel ikke ta denne tilliten for gitt da Det ble utsikter til høyere inflasjon måtte vi la ord bli til handling og reagere med renten lærdommene fra de siste årene hadde vi med oss da vi i fjor oppdaterte vår pengepolitiske strategi ambisjonen har vært å gjøre strategien mer robust da vi startet arbeidet måtte vi erkjenne at strategien fra 2021 var preget av perioden vi da hadde bak oss med lav inflasjon og lave renter internasjonalt i den oppdaterte strategien beskriver vi også hvordan vi vil innrette pengepolitikken i møte med globale kostnads svekket kronekurs og høy inflasjon strategien beskriver hvordan vi vil sette renten for å nå målene for pengepolitikken målene er det de politiske myndighetene som har fastsatt siden 2001 har vi styrt etter et inflasjonsmål etter en Grundig gjennomgang ble mandatet presisert i 2018 og inflasjonsmålet justert fra 2,5 til 2% Vi mener vi har et godt mandat for pengepolitikken i dag at Stortinget og regjeringen har holdt fast ved mandatet gjennom perioden Vi har bak oss har vært viktig for at vi skal lykkes å få prisveksten helt tilbake til målet Bør det ikke oppstå tvil om hva som er oppdraget vårt som Statsministeren hørte meg i sommer Ikke kødd med mandatet mitt så mener jeg ikke med det at mandatet Aldri skal være gjenstand for evaluering i flere andre land gjennomgås mandatet for pengepolitikken regelmessig i Canada evaluerer sentralbanken og regjeringen rammeverket hvert femte år Kanskje kan kan det være fornuftig også her hjemme med mer regelmessige gjennomganger av mandatet slik utvalget ledet av tidligere sentralbanksjef Svein jedem foreslo i 2017 regelmessige gjennomganger vil gi anledning til å ta innover seg ny innsikt og vil kunne styrke Den demokratiske forankringen av mandatet for pengepolitikken at slike gjennomganger skjer på tidspunkter som er bestemt på forhånd bidrar til forutsigbarhet og til at ikke oppstår TV om sentralbankens uavhengighet i rentesettingen selv om arbeidsledigheten holdt seg lav fikk mange husholdninger dårligere rå da både priser og renter økte raskt også lønningene steg mye men frem til I fjor var lønnsveksten ikke høy nok til å holde tritt med prisveksten det var særlig i 2023 at Kostnadene økte mye når vi studerer tall for husholdninger i ulike inntektsgrensene i den nederste delen av inntektsfordelingen en av forklaringene er trolig at flere kom i jobb men også andre forhold bidro som at minst pensjonene ble hevet de som fikk mindre å rutte med i 2023 hadde gjennomgående høy rentebetalinger med høy inntekt og store lån men også unge med startlønn og nykjøpt bolig i fjor snudde utviklingen lønningene økte klart mer enn prisene slik at reallønnen kom tilbake til nivået i 2021 Vi venter at spene vil stige mer enn prisene også i årene fremover og at de fleste vil få bedre råd i perioden bak oss var det ikke økte lønninger som utløste prisveksten likevel måtte vi reagere med å heve renten hvis ikke kunne prisene fortsatt å stige raskt blant annet fordi kronen kunne svekke seg mye slik situasjoner kan oppstå igjen en full handelskrig der alle land hever sine tollsatser parallelt kan virke som et globalt kostnads nok og gi lavere økonomisk aktivitet og høyere prisvekst men det er fortsatt usikkerhet om hvordan det nye handelsregler og varslet økt toll også m mot andre land flere land har signalisert at de vil svare med å heve egne tollsatser økte handelshindringer kan dempe den økonomiske aktiviteten internasjonalt samtidig kan økte tollsatser gi økte priser i landene som innfører toll og gjennom internasjonale verdikjeder kan det smitte over til andre land på den annen side kan lavere økonomisk aktivitet dempe prisveksten og det er også mulig at varer som pålegges to i ett Marked kan bli såt billig i andre økte handelshindringer vil påvirke norsk økonomi både direkte og indirekte Norges eksport til USA er relativt begrenset Men i visse næringer som for eksempel produksjon av flydeler anleggsmaskiner og møbler er det bedrifter som selger mye til USA og norske bedrifter som selger innsatsvarer til andre lands eksport til USA kan også bli rammet for Norge kan likevel virkningene via andre handelspartnere blir viktigere EU tar imot nærmere 70% av vår vareeksponering hardt enn så lenge er det usikkert hvordan et endret handelsregler er vi godt rustet til å håndtere det som måtte komme også kronekursen vil kunne påvirkes av endringer i handelsregister årene har fått mye oppmerksomhet mange har kjent på at den høye kjøpekraften Vi nordmenn lenge hadde i utlandet ikke er like høy lenger og man kan av og til få inntrykk av at hele nasjonens selvfølelse svinger i takt med kronekursen Viktor nordmann er innom dette i boken sin Han viser til 1982 da norske kroner ble mer verdt enn svenske og norske medier omtalte det som at vi Endelig fikk revansje for alle fotballnett mylder av beslutninger tatt av aktører og vil hele verden noen handler valuta for å gjøre opp i handel med varer Eller tjenester andre f investere og tne penger endringer i kronekursen kan være vanskelig å forklare og gjenspeiler ikke alltid makroøkonomiske forhold Samtidig er valutakursen kanskje den viktigste relative prisen for en liten åpen økonomi men de valutakursene vi kan lese av i markedet gir ikke hele bildet av Hvor sterk eller svak kursen er for å få et inntrykk av hva varer og tjenester koster på tvers av land må vi se valutakursen sammen med prisnivået i landene vi sammenligner dersom Vi ser på konsumprisene hjemme og ute i felles valuta er kronen nå svakere mot våre viktigste handelspartnere enn den har vært de siste 30 årene hvis vi derimot legger et bredere mål til grunn som prisene på all verdiskaping i Norge relativt til Lute er den reelle kronekursen litt sterkere nå enn den var for 30 år siden forskjellen gjenspeiler at sammenlignet med utlandet så har prisene på det Vi produserer her hjemme økt langt mer enn prisene på det vi konsumerer og utviklingstrekk som gjør eller som påvirker Norge og utlandet ulikt kan gjøre at relative priser må endre seg i Nordmanns bok er eksempel at Norge får en valut fra utlandet i form av oljeinntekter gaven tillater oss å bruke arbeidskraft som vi Ellers måtte ha brukt til å smelte aluminium til å pleie gamle og syke tilpasningen skjer ved at prisene på produkter Vi handler med utlandet faller relativt til prisene på det Vi må produsere selv styrkingen av kronen gjennom deler av 2000-tallet bidro til en slik utvikling sammen med høyere lønnsvekst i Norge enn ute hvis derimot prisene på råvarene Vi selger til utlandet faller eller produktiviteten i vår industri sakker rakt ut svekkes vår evne til å finansiere import hvis det skal motvirkes må kostnadsnivået i norske bedrifter falle relativt til ute en svekkelse av kronekursen bidrar til at det skjer hvis kursen reagerer lite må mer av tilpasningen til et lavere kostnadsnivå skje gjennom lavere lønnsvekst enn i utlandet og kanskje økt arbeidsledighet endringen som forårsaker at kronen svekker seg kan være uønsket men når endringen først har skjedd kan svekkelsen være en fordel fordi den letter tilpasningen til en ny økonomisk realitet og de økonomiske realitetene Kan vi ikke unnslippe heller ikke om vi hadde hatt en fast valutakurs selv om økonomien vår er liten er finansformue vår stor i desember i fjor passerte verdien på Statens pensjonsfond i utland for første gang 200000 milliard norske kroner i løpet av de siste fem årene har fonds verdien doblet seg Det er lett å tenke at fondet som en kork flyter opp uansett hva vi utsettes for men det kan vi ikke ta for gitt økningen i fonds verdien Vi har sett de siste årene har vært ekstraordinær For det første er det når Vi måler verdien i norske kroner at vi kan snakke om en dobling og det som har betydning for kjøp kraften til fondet det er verdien i utenlandsk valuta for det andre har overføringene til fondet vært særlig høye som følge av en sterk oppgang i prisen på naturgass i stor grad forårsaket av Russlands krig mot Ukraina en slik kilde til oppgang i fonds verdien må vi håpe og tro at vi slipper å se igjen avkastningen på fondet aksjeinvesteringer var 18% i fjor løftet av høy avkastning på teknologi aksjer fremveksten av ny teknologi og kunstig intelligens har bidratt til at de 10 største børsnoterte selskapene i verden nå utgjør nesten 20% av fondets referanseindeks for aksjer eiendelene våre i noen av de største amerikanske teknologiselskapene er vert mer enn alle våre aksjeinvesteringer i Frankrike eller i Tyskland et kraftig verdifall i bare ett av disse selskapene kan påføre fondet store tap så selv om mange har sagt det før sier jeg det igjen Vi må være forberedt på at fondet kan falle mye verdi og vi må være forberedt på at store fall ikke alltid blir etterfulgt av rask oppgang fondet finansier i dag mer enn hver femte krone på statsbudsjettet og et stort fall i finansformue vår vil få store konsekvenser for handlingsrommet i finanspolitikken i en mer konfliktfylt verden kan grensene mellom økonomi og politikk viskes ut Det var et tema i talen min i fjor og har dessverre ikke blitt en mindre aktuell problemstilling siden da Vi kan ikke ta for gitt at omverden vil skille skarpt mellom norsk utenrikspolitikk og fondet som finansiell investor Norges Bank svar som forvalter av fondet er å holde fast ved mandatet politiske myndigheter har gitt oss forvaltningen av fondet har et mål og det er å skape høyest mulig avkastning til akseptabel risiko så er god avkastning over tid avhengig av en bærekraftig utvikling håndtering av klimarisiko og utnyttelse av mulighetene klima overgangen gir er og vil være en integrert del av forvaltningen fondet har siden 2004 vært underlagt retningslinjer som skal hindre at fond er investert i selskaper som bryter med grunnleggende etiske normer før etikkrådet gir et råd om utelukkelse gjør rådet en Grundig vurdering av om selskapet har medvirket til normbrudd verdien av en slik grundighet blir ikke mindre i en mer urolig verden grundighet er også helt nødvendig dersom de etiske retningslinjene skal endres tilliten til rammeverket kan svekkes dersom retningslinjene endres ofte samtidig må vi være åpne for at vurderingen av hva som er etisk forsvarlig endrer seg når verden igjen blir preget av militær opprustning og økte spenninger mellom land la meg avslutte Vi har fem turbulente år bak oss trolig har vi mer turbulens i vente de store overskriftene Vis krig handelskonflikt og politiske spenninger i og mellom land i mange land har ikke gevinsten av handel kommet hele befolkningen til gode i bakgrunnen skjer det andre mer langsomme endringer global oppvarming en befolkning som blir stadig eldre og stater som tynges av stadig høyere gjeld mot et bakteppe av lav produktivitetsvekst i mange land Spørsmålet er hvordan vi som en liten åpen økonomi best kan Ruste oss for det som kommer jeg er ganske sikker på hva svaret Ikke er svaret er ikke å lukke oss inne Norge har mye å tjene på et åpent regelbasert handelssystem Vi må samarbeide med andre land og støtte opp om internasjonale institusjoner og avtaler jeg mener vi har et godt utgangspunkt for å møte de utfordringene som vi komm Vi har en klar arbeidsdeling i den økonomiske politikken arbeidsstyrken er høyt utdannet og vi har tradisjon for samarbeid i arbeidslivet og på tvers av politiske skillelinjer at vi har bygget opp en stor finansformue gjør det lettere ikke vanskeligere og møte utfordringene tilliten til rammeverket og institusjonene har Vi bygget opp over tid det må vi Verne om det gjelder også sentralbankens uavhengighet i rentesettingen siden høsten 2021 har mine kolleger og jeg 14 ganger møtt den ledelsen i Finansdepartementet med et budskap om at vi har besluttet å sette opp renten hver gang har de høflig tatt beskjeden til etterretning Det er ikke en selvfølge i alle andre land Men jeg legger til grunn at også Norges nye finansminister vil ta våre rentebeslutning til etterretning selv om han tidligere har uttrykt svært stor interesse for å sette renten selv Takk for [Applaus] [Musikk] [Musikk] oppmerksomheten ja Back To Top